Et fotografi er en tolkning av virkeligheten. Tolkningen gjøres bevist eller ubevist av fotografen med de muligheter og begrensninger som ligger i kamerautstyret og ikke minst i kvaliteten på belysningen. Det er en rekke fysiske faktorer som setter sine større og mindre preg på sluttresultatet. Fotografering av kunst hvor man skal dokumentere arbeidene så autentisk som mulig forutsetter kompetanse, erfaring og ikke minst utstyr for å kontrollere disse faktorene. Det forventes at kunstkataloger skal ha en høy kvalitet og for potensielle kunder skapes førsteinntrykk og interesse ofte gjennom hvordan det oppleves på en skjerm.
NÅR SELVGJORT SJELDEN ER VELGJORT OG OM MOBILTELEFONENS BEGRENSNINGER
Alle kameraer gjør et gjettverk med tanke på hvitbalanse. Fotografiets fargebalanse er avhengig av at hvit-nivået er satt korrekt. Hver gang. De fleste kameraer og mobiltelefoner har automatisk justert hvitbalanse og det fungerer som regel greit til det meste. Innendørs får bildene gjerne et lite gulstikk, nesten en automatisk stemningsbelysing. Lysstoffrør kan på sin side gi et grønnstikk som ikke er fullt så kledelig og vinterens kjølige lys gir et skjær av kjølig blått. Et konsistent resultat avhenger av korrigerte lyskilder.
Optikken er sjelden hundre prosent linjær. Det legger man sjelden merke til bortsett fra når man skal fotografere motiver med rette linjer parallelt med ytterkantene i bildet, som for eksempel et arbeid i glass og ramme. Her kan rammer lett framstå med en viss grad av pute- eller tønnefortegning.
Blanke teksturer i f.eks et maleri er en annen utfordring med kilder til gjenskinn og refleksjoner. Glass og rammer gir gjennomgående kraftige refleksjoner og brytninger av lyset. Noen ganger sterke og tydelige, andre ganger mer subtile hvor man opplever at f.eks sortnivået i deler av objektet vaskes ut mot grått. Dette er en belysnings-utfordring som fordrer at både studiolamper og kamera utstyres med polarisasjonsfilter for å fjerne reflekser totalt gjennom en ensretting av lyset.
Belysningen som i beste fall er optimal for den som betrakter visuell kunst egner seg bare unntaksvis for fotografering. For å møte kriteriene for korrekt dokumentasjon må det gjøres et dedikert oppsett.
En skulptur har tredimensjonalitet. Kameraets optikk har et fokusplan hvor skarpheten er tiltagende økende foran og bak fokusplanet. Hvor skal man da fokusere mon tro for å oppnå et bilde som yter kunstneren full rettferdighet? Hos oss sørger vi for å ta en billedserie hvor fokus flyttes gjennom objektet. Så sys disse bildene sammen i etterkant til ett med en utvidet dybdeskarphet. Dette kalles fokus-stacking.
Optikken har dessuten fysiske begrensinger også på andre måter som ofte kan gi lavere lysutbytte ut med hjørnene. Det besnærende kjappe lille mobilbildet ser ofte så fint ut i frimerkestørrelse på skjermen, men akk hvor kornet og skjemt det kan framstå på en pc-skjerm. Digitalstøy framkommer i økende grad med avtagende og ujevn belysning. I en kunstkatalog skal det typisk trykkes med 300dpi og utilstrekkeligheter i opptak og etterbehandling av bilden avsløres ubønnhørlig. Skal man levere korrekt dokumentasjon av visuell kunst må man ikke bare kjenne til alle kildene til feil, men også sørge for å kunne kontrollere disse faktorene fram til et profesjonelt resultat som kan formidle kunstnerens arbeid uten begrensninger.
Vi har bygget opp solid erfaring for effektivt å kunne dokumentere visuell kunst gjennom høykvalitets fotografering. Vi har gjennomprøvde oppsett klare og gjør effektivt dokumentasjonsjobben.
Vi leverer kostnadseffektive løsninger med et billedmateriale som er korrigert for:
· Lys og hvitbalanse, sortnivå og korrekt fargeprofil
· Refleksjoner/gjenskinn
· Geometri
· Oppløsning optimalisert for både utskrifter og skjermvisning
Vi har gode referanser og har levert fotodokumentasjon til en rekke fornøyde kunstnere.
Ta kontakt på telefon 90283407 eller 90192321 eller på epost post@espressofoto.no for et uforpliktende tilbud.