Knabben er et av Drammensdalens mest prominente landemerker, der den rager 359 metter over Drammenselven langt der nede. Vidstrakt er utsynet fra disse granitplatåene; her ser man hvordan vannveien bukter seg ned gjennom Nedre Eiker, gjennom Drammen og ut til fjorden. På begge sider finnes det store skogsområder med den sydligste delen av Finnemarka på venstre side og innover Konnerud på høyre side. Tenk, det var dette vassdraget og skogene som la grunnlaget for byen der nede og tettstedene oppover på 1600-tallet.
Det er noe med oss mennesker og steder som Knabben. De gir ro i sjelen, man blir ydmyk og føler seg liten samtidig som man kjenner seg som en del av noe uendelig mye større. Som Moses på Sinai-berget. Det kan skapes en positiv avhengighet og man må tilbake til slike steder for mer påfyll. Solbærskauens Venner er ofte på Drammens tak, og har en spesiell forkjærlighet for Knabben og Solbergfjellet naturreservat. Her finnes det sjeldne vekster med 10 rødlistede karplanter og 8 sopplanter. Orkideen Flueblom gjør at reservatet har nasjonal verdi.
Det er ikke første gang Kongen av Knabben, Willy Skaret, inviterer til kreativitet og fest på toppnivå. Sist nyttår var det Grevinnen og Hovmesteren og underveis har det vært julekalender på dette fantastiske utsiktspunktet. Nærheten til de stupbratte fjellsidene og utsikten får det til å bruse i kroppen. Ja, og i dag skulle det dessuten være bobler i glasset når den Store Gatsby skulle innta Knabben.
Turen startet fra Bjørkedokk nede i lavlandet. Stedet er også utgangspunktet for Turistforeningens etterhvert så populære 7-toppers tur. En ihuga Knabben-gjeng med finstas i sekken la i vei for å feire utsikten og det gode vennskapet. Tynt snølag oppover bratte bakker med en stigning på omlag 300 meter. Batteriet passeres, her finnes restene av forsvarsverk bygget tidlig i forrige århundre for å kunne forsvare Drammensdalen. Det var svenskene man var redde for i 1905. I dag er de bare snille. Så beveger man seg etterhvert langs kanten av det stupbratte Solbergfjellet. Her og der åpner terrenget med spektakulær utsikt. Ikke rart at flere av medlemmene er her opp ukentlig og sågar oftere.
Vel framme var det tid for å kle seg om, ta på finstasen, mens en lett bris rundt null grader tok med seg hva som måte være av møllkuleduft. Under en høy himmel i det sene desemberlyset hevet vi våre glass for Knabben og det nye året mens fotografen foreviget bruset.
Godt Nyttår!
Comments