Thor III er båten man nærmer seg med en god porsjon ærbødighet og respekt. For en som er født tidlig på sekstitallet på Tangen, har den alltid vært der ute i isen et sted som et symbol på kraft og kontinuitet der den beveget seg ut gjennom tykk fjordis i fordums fimbulvintre.
Klokken er litt over seks en tidlig kald og mørk februarmorgen når jeg runder Drammen Tollbod og får øye på isbryteren over alle isbrytere; Thor III, der den ligger til kai mellom store snøhauger, sjøspeidernes Christiane og gamle fiskebåter på nordsiden. Det kjennes unektelig litt rart å gå ombord og skulle få anledning til å være med isbryteren ut i fjorden. Tankene går tilbake til guttedagene, da man sto der på moloen på Tangen og så Thor III gå ut i råka mot Svelvik. Lyden av isknusing blandet seg med dyp motordur der ute mens duvende is la seg etter. Den var et imponerende skue for en liten guttepjokk.
Vel ombord og inne i messa får jeg et krus kaffe i hånden, mens skipper Tor Nilsen briefer maskinsjef og matros. Her er alt interiør i original utførelse, som da Thor III ble bygget på A.M. Liaaen Skipsverft & Mek.Verksted i Ålesund i 1960. Neste år feirer Thor III 60 år.
Møblene, panelet på veggene, Kong Olav i paradeuniform i glass og ramme mellom to tidsriktige lampetter. Ja selv lukten er der, en blanding av olje, sjø, tobakk og en dash mystikk som får tankene tilbake til en svunnen tid.
Klokken nærmer seg halv syv, skipperen går opp i bestikket og inn på broa. Matrosen tar på seg den tykke jakka og redningsvesten og begir seg ut på dekk for å løsne fortøyningene og avtroppende maskinssjef forsvinner sammen med påtroppende ned i maskinrommet, med undertegnede hakk i hæl.
2 skiftlag går på 14 dagers turnus gjennom vintersesongen og sørger for isbryting og assistanse 24 timer i døgnet om det skulle være behov for å hjelpe skip ute i isen. Slepebåten Stone og lekteren med masser fra Langøya kjørte seg fast ute ved Blinda her forleden natt får jeg vite. Thor III kom raskt til unnsetting og sikret slepet.
Buksér og Berging AS har driftet Thor III for Drammen Havnevesen siden 1966 - her gjelder tradisjoner. En sjekk på firmaet hjemmeside viser en flåte av moderne litt kantete fartøyer tidsmessig malt i oransje og hvite fargekombinasjon, så nær som ett - en linjelekker gammel dame med grønt skrog og hvit overbygning - Thor III.
Lukten av olje og varme slår imot i det jeg begir meg ned leideren til maskinrommet med et par øreklokker trygt plassert - støyen er øredøvende. Jeg har sett noen maskinrom i embets medfør opp gjennom årene, så visse forventninger var tilstede. Thor III overrasket allikevel, her har flinke hender iherdig sørget for at alt er godt vedlikeholdt, helt og pent, ja til og med ganske så nymalt
En del skrogplater har blitt byttet i de senere år ellers er nesten alt originalt. Isbryteren har sin opprinnelige maskin i behold, en sekssylindret Sulzer, en gammel kjempe av en to-takter med en veldimensjonert turbo som troner i midten av maskinrommet .
Porselenssikringer og brytere i klassisk utførelse. Her er alt som det var på 60-tallet.
Motoren går med fast turtall på 275 omdeininger per minutt og leverer 1430 hestekrefter. Det er ikke uten grunn at maskinistene er seniorer. Det skal moden kunnskap til for å vedlikeholde dette mekaniske templet konstruert og bygget på tampen av 50-tallet. Asbjørn Andreassen (rød jakke) er pensjonist, men er stadig med som Chief på Thor III. Terje Bjerén (grå jakke), også en senior i faget, er påtroppende og forteller om sin interesse og erfaring med vedlikehold og drift av langt eldre skip enn Thor III. Han er en av ildsjelene i restaureringen av D/S Styrbjørn - en fiin gammel årgang anno 1910.
Vi tar avsted en times tid før høyvann. Jeg får vite at det gjelder å gjøre isbrytingen i pakt med flo og fjære. Høyvannet setter fart på isen ut i strømmen ved Svelvik. Det er mørkt da vi seiler ut gjennom Tangenrenna. Kirken hilser oppe fra knausen der den ligger flott belyst og fyret på Holmen forsvinner på babord side og markerer overgangen fra elv til fjord.
Skipstrafikken som i sin tid skapte byen er nå som før avhengig av at fjorden holdes oppe vinterstid. Noen uker med vinter har gitt en is med en tykkelse på en 10-15 centimeter og forholdene ute ved Blinda, nord for Svelvik, fordrer daglig innsats fra den gamle isbryteren for ikke å tette seg til av drivis som fryser til i dette kritiske området, forklarer Skipper Nilsen idet vi runder Slippen. Ingen annen trafikk enn oss i fjorden i denne morgenstund.
Thor III i stevner ut fjorden i ensom majestet, her ved Glassverket. Grålysning.
På VHF ́en bryter Horten VTS inn et par ganger - det gjelder ikke oss. Tor Nilsen forteller om sin tid som sjømann, en historie som strekker seg mer enn femti år tilbake i tiden, om hvalfangst på Sør-Georgia som tenåring, om utdannelsen i marinen og etterhvert som skipper på talløse fartøy, som også brakte ham til Drammensvassdragets papir- og treforedling industri i dens sene gullalder på sekstitallet med slep av tømmer og lektere med olje. Han forteller videre, tar en pause, stålblå øyne skuer utover fjorden og så forteller han om isens uforutsigelighet og dens luner.
Tor Nilsen står med en fot i pensjonistenes rekker i dag, men som isbryteren skal klasses for fem nye år til sommeren, holder han sine egne papirer i hevd for å fortsette sitt virke så lenge sjøen kaller på ham.
Broen på Thor III er som et levende museum; kompasset, maskintelegrafen, det store skipsrattet i tre, de malte gulvplankene og røret for kommunikasjon mellom bro og maskinrom, som kan brukes i påkomne tilfeller.
Her er det detaljer som på Thor IIIs jomfrutur ut fra Ålesund i November 1960. Broen er som båten selv, et studie i maritim nostalgi.
I tidligere år har Thor III også blitt brukt til sleping, berging og assistanse står det å lese hos Norsk Forening for Fartøyvern. Båten har vært i England for slep av to brannskadede båter til reparasjon i Haugesund, større tømmersløp og assistanse av båter både i Horten og i Oslo. I dag brukes Thor III kun til isbryting i Drammensfjorden. Sommeren er tid for vedlikehold og rekreasjon.
Vi treffer isen, 292 bruttotonn med 11 knops fart et par-tre sjømil nord for Svelvik. Store ismasser har løsnet høyere opp i fjorden og bygget seg opp her nede under natten.
Thor III får en litt annen lyd, isen gir vibrasjoner i skroget, men vi beveger oss overraskende lett gjennom ismassene og etterlater et solid stykke arbeid.
Bølgene fra det kraftige skroget, 35 meter langt, 9,3 meter bredt og med en dybdegang på 4,7 meter bidrar til å brekke opp isen ytterligere ut på sidene. Skjermen på kartplotteren på broa tegner ferden gjennom isen, vi beveger oss i et gjentagende S-mønster.
Det går med omlag 250 liter diesel i timen, ikke spesielt drivstoff økonomisk sammenlignet med moderne motorer, men allikevel "innafor" får jeg vite fra maskinrommet. Og skipperen kan fortelle at Thor III er ganske så sprek.
Det sies at Thor III kan gå i 70 centimeter is med 7 knops fart og Svelvikposten fortalte en gang at største istykkelse i båtens historie på Drammensfjorden ble målt vinteren 1966 med 98cm.
Det demrer av dag og jeg spør om lov til å klatre opp på taket av brohuset for å gjøre opptak, det blir innvilget og jeg får følge av matros Per Martin Oterholt mens radarantennen blir slått av. Fra toppen av brohuset står jeg høyere enn pipa.
Det blåser, dekket er glatt, kameraet i høyre hånd, mens venstre tviholder i et stykke rekkverk, luften er rå av høy luftfuktighet fra fjorden, kuldegradene biter i ansiktet, men det merkes nesten ikke, dette er en majestetisk naturopplevelse, ismengdene foran, den duvende råka bak, alle isflakene ut på sidene, den mørkeblå himmelen over, og det hele mens solen farger den øverste delen av de snødekte åsene langs fjorden med rosa ny dag.
Thor III gjør en siste turn ved Blinda og matrosen tar roret, mens skipper fyller sitt kaffekrus og tar en velfortjent blås i den åpne rorhusdøra i le og med utsikt mot soloppgangen.
I strålende sol seiler vi tilbake til Drammen. Det har bygget seg opp frostrøyk som ligger som et motlysteppe bak oss, en flokk måker kommer opp og følger oss fra luften. Vi beveger oss inn forbi Tørkop, dampen fra pipene hos Norgips lager mektige søyler i det kalde klare været. Så passerer vi Glassverket og Tangen. Er det sånn det ser ut fra fjorden på vinterstid - så vakkert. Hvilken arbeidsplass dette mannskapet har, tenker jeg.
Vi passerer Seilmaker Peter Høeg på Tangen - Drammens eldste bedrift, grunnlagt i 1767 og fremdeles i familien Høegs eie etter 6 generasjoner fra seilskutetiden og fram til den dag i dag.
Vi nærmer oss Drammen Tollbod drøye tre timer etter at vi gikk ut.
Thor III har ingen baugpropeller eller nymotens hjelpesystemer, her gjelder bare godt sjømanskap og en stø hånd, så er vi inne, trossene festes, det gis en rask kvittering til Horten VTS på kanal 19 at vi er tilbake i Drammen, motoren stilner av og nok et tokt er over for mannskapet og en førstereisgutt på isbryter mønstrer av etter en forunderlig reise i tid og rom.
Takk til mannskap og båt for turen og den gode praten.
-måtte hell og lykke følge Thor III og dens mannskap også i de neste 60 årene!
@ Jan Roger Lie